Jeg sitter ved frokostbordet sammen med et søskenpar; to jenter på 4 og 5 år. Fireåringen titter på meg med et lurt og undrende smil:

«Er du sjenert?»

«Kanskje det.. Visste du hva sjenert er,» spør jeg. Imponert. «Har du vært sjenert før?»

«Ja.»

«Det har jeg også»

«Ikke jeg!» 5-åringen spiller inn en replikk fra sidelinjen.

«Har du aldri vært sjenert før,» svarer jeg. «Jeg har vært det mange ganger jeg».

Lillesøster avbryter storesøster bestemt når hun prøver å svare. Dette er tydeligvis hennes samtale, og ingen annens. Det er noe hun vil ha sagt:

«Men jeg har vært bursdag hjemme. Men ikke i dag.»

«Var du sjenert på bursdagen din?»

«Da gjemte jeg meg under dyna.»

Storesøster føler ansvar for å forklare litt igjen: «Det var hjemme hos oss. Da hadde jeg bursdag, og Ane kom på bursdagen».

«Jeg gjemte meg - jeg mente ; jeg gjemte meg under dyna!» Lillesøster er ivrig nå.

«Åh, på bursdagen. Hvorfor det? Var du sjenert?»

«Jaaaa!!»

Samtalen snur seg til gaver og slikt, og det lille, dype øyeblikket er over for denne gang. En 4-åring har fått sagt sitt, og vist meg at jo; hun vet faktisk mye om hva det er å være sjenert!