Her kommer et referat fra en liten hverdagssamtale om et stort spørsmål, med to fire år gamle jenter i dialog med en av de voksne på Barkebiller.

"Når man har grått hår, da er man gammel", slår fireåringen fast; like skråsikker som fireåringer bruker å være.

"Og når man er gammel, da dør man", skyter venninnen inn.

"Ja det er sant." Den voksne er helt enig, og forsøker å forlenge samtalen litt: "Men en kan dø om en ikke er gammel også."

Fireåringen holder seg til saken. Det er oldemor som er viktigst akkurat nå.

"Oldemoren min er gammel, og når hun dør blir jeg lei meg".

"Ja, det skjønner jeg at du blir da. Hvorfor blir du lei deg da?"

Et vanskelig spørsmål. Men ikke for vanskelig til å svare på:

"Fordi jeg er glad i henne. Mamma sier at når vi er gamle og syke så dør vi. Oldemor dør i morra."

"Det er ikke sikkert at oldemor dør i morra, det kan være mange dager til."

"Ja, overimorra eller overimorra der – eller mange dager til". Fireåringen nikker bekreftende.

For henne betyr egentlig ikke den voksnes lille trøsteforsøk så mye. Hun vet at det skal skje snart uansett, og er i ferd med å oppdage at døden, den er faktisk en naturlig del av livet.

I overimorra, eller i overimorra der - eller mange dager til....