Villbringebær og vennehender

Tilvenningstiden er over oss, og krever sitt - både av barn og voksne. Tålmodighet og ro er viktig, og det å kunne gi rom for alle slags følelser. Det er nemlig ikke bare bare venne seg til noe helt nytt!

Den spesielle perioden preger hele barnehagen, og det er ikke bare de voksne som kjenner ansvar for de nye deltakerne i fellesskapet vårt. Også barna er omsorgsgivere, og mange av dem er opptatt av at de som kommer til barnehagen for første gang skal få et trygt og godt møte med alt dette ukjente.

Hverdagene er fulle av magiske øyeblikk. Som for eksempel observasjonen av to gutter med lang fartstid bak seg i barnehagen, som tar ansvar for en treårig førstereisjente de kjenner litt fra før. Med skikkelige gentlemanns-grep i hver sin hånd, plasserer de den nye jenta trygt mellom seg, og geleider henne ut på en guidet tur til barnehagens bestes bringebærsteder. Forsiktige skritt og hyppige stopp, fingre som peker og viser vei mellom busk og kratt, ned og en bakke og opp en topp. Lavmælt samtale om hemmeligheter og spennende kroker, tid til å plukke og smake verdens søteste villbringebær.

Heldigvis er fotoapparatet i nærheten, og øyeblikket kan festes fast i tiden - som en god dokumentasjon på viktigheten av å gi tid, rom og verdi til barnas egen omsorgskompetanse.

Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv

(KD 2011, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s 31)