Över den pölen går pojkarnas båtar ibland..

Assosiasjonene til den svenske viseklassikeren "Det gåtfulla folket" er ikke til å komme utenom, når en flokk fireåringer sjøsetter egenproduserte barkebåter i dammen.

Barkebåtene har hatt litt av en reise. Fra en sorgløs tilværelse på stammen til noen ærverdige furutrær på Tumletoppen, via iherdig spikke-bearbeidelse i ivrige barnehender, til gjennomboring og seilsetting med blader fra Hosta-bedet rett utenfor barnehagen. Nå slippes de ut i dammen, en etter en. Snurrer litt rundt seg selv, dupper og vipper og glir over vannspeilet. Og joda, "dom glider så fint utan köl...."

Barnas opplevelser i naturen handler blant annet om å "iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen (KD 2011: Rammeplanen, s 45). I dette perspektivet  blir erfaringene med barkebåtene en del av det helhetlige læringssynet som skal kjennetegne barnehagen - det synet som gjør nettopp vår læringsarena så spesiell.

"Där går en flicka, som samlar på stenar, hon har en miljon.
Kungen av träd sitter stilla bland grenar - i trädkungens tron...

Där går en pojke och gissar på bilar, själv vinner han jämt.
Fåglarnas sånger i olika stilar är magiska skämt.

Där blir en värdelös sak till en skatt.
Där, där blir sängar till fartyg en natt, och går till månen.

Där finns det riken som ingen av oss tar ifrån dem.
Alla är barn, och dom tillhör det gåtfulla folket."

Beppe Wolgers/Olle Adolphoson 1959