Av Liselinn S. Ødegård.

Nylig lærte vi i "Skolegruppa" en sang som Astrid Lindgren har skrevet; "Så fint det er.." Etter å ha sunget igjennom den to ganger så spurte Kajsa; "Kan vi ikke synge den en gang til, så vi kan lære den og syngen den hjemme". Så da sang vi en gang til:

Så fint det er at jeg har deg,
så fint det er at jeg har deg,
Så fin det er at vi har oss,
og kjempefint vi ikke sloss,
og hver dag kan vi sees igjen,
og være sammen, venn og venn,
for ingen, nei, ingen blir da ensom.

Det ble en fin samtale om venner etter å ha sunget denne sangen noen ganger. Alle sa at de hadde venner som de er glade i.

Så la barna seg ned på en papprull og ble tegnet en etter en. Det var bare Linnea og Lone som ville klippe ut figuren selv først. Men når de satte igang med klippingen, så ville den ene etter den andre også få en saks. Til slutt var alle godt i gang med å klippe.

Det er inspirerende å jobbe med "Skolegruppa", nettopp på grunn av episoder som vennesamtalen og klippeinspirasjonen. Det er så gøy å se at barna lar seg inspirere og motivere av hverandre. På denne måten blir barna indre motiverte til å delta i aktiviteter, og når dette ligger til grunn, så kan nye områder og ferdigheter inntas og mestres. Og det viktigste med alt er at barna gjennom denne prosessen opplever så stor grad av mestringsglede!