Hun har i alle fall et tydelig definert mål for seg selv, fireåringen som staker seg fram gjennom runde nummer fem i den oppkjørte løypa på ballsletta. Det er faktisk intet mindre enn å passere målet, sånn som hun har gjort fire ganger før allerede. Og, akkurat idet hun er der igjen; ut med en hånd, deise kraftig til bjella som henger der, fryde seg et øyeblikk - også hive seg på stavene.

Vi voksne på sidelinja krysser så gjerne av vi; om ikke på papir og dokumenter, så i alle fall i hodene våre:

• Positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring; check.
• Erfaringer med varierte og allsidige bevegelser; check.
• Kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk; check.
• Rytme og motorisk følsomhet; check.
• Erfaringer med uteliv til ulike årstider; check.
• Glede ved kroppslige utfordringer; check.

(KD 2011, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s 41-42)

Det er DETTE som er barnehagelivet. Og; som et lite apropos - mens fireåringen og alle de andre skiglade barnehagebarna viser sann idrettsglede i skirennet som avslutter Møllefossens Vinterleiker 2014, sliter mye voksnere og mer alvorlige idrettsutøvere med å levere resultater i 15. kilometeren i Olympiske Leker. Kanskje de lurer litt i sitt stille sinn, når resultatene uteblir og hele Norge sitter med hengegjeip; "hvor ble den ekte idrettsgleden av?" Vel. Hadde de tatt seg en tur til jordet ved Møllefossen, så hadde de muligens husket noe...