En fortelling om improvisasjon

Å være førskolelærer handler blant annet om å kunne beherske improvisasjonens kunst. Det viser denne praksisfortellingen fra en av de pedagogiske lederne i barnehagen.

I dag, som de fleste andre dager hadde vi en plan for hvordan vi tenkte å gjennomføre dagen. Men barkebillebarna er noen initiativrike barn, så ting kom i en annen rekkefølge og ble gjennomført på en annen måte en vi hadde tenkt på forhånd.

Jeg ryddet bort noen varer som hadde kommet og da ble en pappeske tom. Av erfaring vet jeg at ungene kan trylle frem det meste av tomme pappesker. Simen var rett i nærheten og jeg spurte om han ville ha den. ”JA!” sa Simen. ”Jeg kan lage noe som Øysteins blyant har laget. Jeg trenger rød maling”. Når Simen var i gang med prosjektet så var det flere som ville hjelpe han. Nok en pappeske og noen tomme melkekartonger kom frem, og enda flere engasjerte seg.

Nå hadde det seg slik at vi egentlig skulle rydde opp og ha ”fortelle fra helga” og musikksamling. Men når vi voksne så at så mange barn var midt i en kreativ maleprosess, noen puslet puslespill, mens andre spilte Alias. Ja, da fant vi ut at det ikke var så smart av oss og avbryte.

Etter hvert så en av kollegene at det var flere som var ferdig med det de jobbet med, så da fant hun frem materiale til å lage krukker til å så karse i. Og vips, så var det mange kreative og engasjerte barn som satte i gang. De klippet, limte og jobbet . En av guttene limte mange fargerike fjær på sin og kalte den for ”Party”, mens en annen tipset om at det gikk an å bruke korken fra melkekartongen til munn eller nebb.

Nå hadde jeg egentlig veldig lyst til å ha en musikksamling også, men det passet liksom aldri å avbryte aktivitetene. Så jeg tenkte at jeg får bare finne frem litt rytmeinstrumenter i samlingskroken og se om jeg får noe respons. På den måten så avbryter ikke jeg barna midt i noe de er veldig engasjert i, men de kan velge selv om de vil bli med. Jeg starta med litt rasleegg og vips; der kom først to, så tre, så fem… Og jammen meg ble det en liten samling hvor vi spilte, dansa og sang litt.

Og på denne måten så gikk dagen videre.

Det er slettes ikke uvanlig at vi endrer litt på planene våre, men det er kanskje ikke så vanlig at vi forteller om det. Som dere kanskje skjønner, her er ingen dag lik og ingen dag er kjedelig. Det er en fornøyelse å ha det som en jobb å være sammen med barna på Barkebiller!

Liselinn Schinnes Ødegård