Når eg ser en liten fuggel...

Den lille gulspurvungen Camilla, som kræsjet vindu i barnehagen mot slutten av sin aller første sommer, fikk i all fall en verdig begravelse.

Vamp synger om å plukke fuglen ned med egne hender; men denne her falt altså ned etter et ufrivillig og ublidt møte med Tusenbeinvinduet. Men når den først var så uheldig, var vel ikke barnehagen det verste stedet å ende sine dager. Den ble nemlig vist spesiell omsorg - først gjennom å bli inngående studert, kjent litt på, snakket med og til slutt båret høytidelig ut til den siste hvile. 

Graven fikk en perfekt lokalisering bak det lille lekehuset, fredelig og skjermet og pyntet med stener, barkebiter og blomster. Og navnet Camilla fikk den post mortem - så den forlot ikke denne jorden navnløs.