Den lille flokken har såvidt kommet utenfor porten til barnehagen når to initiativrike små skjærer ut av gruppa og stabber ivei i motsatt retning av det som er dagens definerte mål. De ansatte har tidligere snakket om at det ikke er det å komme fram til målet som er det viktigste med turene - det som skjer underveis betyr mye mer. Så hva gjør man nå?

Hmm.... det er ingen grunn til å tro at det blir færre erfaringer og spennende nyoppdagelser om turen går mot høyre i stedet for venstre, så konsekvensen blir at hele stabbetoget snur 180 grader, og følger de to små lederne nedover mot Fredfoss Hageby, det rolige boligfeltet som er barnehagens nærmeste nabo. Og joda; erfaringer og oppdagelser blir det nok av: Barna utforsker hekker, kumlokk, gressklippertraktor, asfalt og parkerte biler, og hilser på mennesker og dyr de treffer. På en liten lekeplass står en morsom vippehuske og venter, og på sletta ved siden av er det perfekt å trille ball seg imellom. 

Når flokken skrår over gressplenen i Haugehagen på vei tilbake til barnehagen kjennes valget om å endre turmål og følge barnas initiativ som både godt og riktig. Dette ble uten tvil en meningsfull rusletur likevel, med kropp og sanser i undrende og åpent samspill med de nære omgivelsene.